En idé ble født

«Kan jeg fortsatt klare det?» Det var spørsmålet jeg stilte meg selv når jeg tenkte på mitt gamle tyske idrettsmerke (GSB). Det første (og eneste) tok jeg på universitetet for 6 år siden. Du synes kanskje ikke det er så lenge siden, men det har skjedd mye siden den gang. Jeg fikk artrose i venstre ankel, og legen min sa at jeg måtte være veldig forsiktig med enkelte idretter, spesielt løping og løfting av tunge vekter. Uansett... En idé ble født!

La oss være aktive

Misforstå meg rett. De rådene legene mine ga meg har alltid vært veldig viktige for meg – og det vil de alltid være. Men jeg husket også en setning jeg leste når jeg gikk på universitetet (jeg tok forresten M.Sc. (mastergrad innen forbedring av helse)): Inaktivitet er ikke bra, aktivitet er bra og overbelastning er ikke bra. Så, la oss være aktive!

Det tyske idrettsmerket (GSB)

GSB er en pris for spesiell fysisk fitness, og den består av fire kategorier: utholdenhet, styrke, fart og koordinasjon. I hver kategori er det ulike øvelser, men du trenger bare å velge og utføre én. Du kan se kravene mine i følgende tabell (alder: 30).

Treningen min

Planen er å trene annenhver dag. Jeg vil likevel ikke følge en streng treningsplan, men lytte til kroppen min. Jeg valgte også øvelser med liten risiko for skade. Selv om det for eksempel er stort behov for eksplosiv styrke i GSB (f.eks. ved lengde (uten tilløp) og kulestøt), vil jeg ikke belaste leddene mine for mye når jeg forbereder meg. Dette gjør jeg ved å unngå slike øvelser. Jeg vil derimot utføre alle styrkeøvelsene sakte og kontrollert.

Uke 1: La oss komme i gang!

Denne uken løp jeg to ganger i den lokale parken, og utførte styrketrening av hele kroppen hjemme. Løpingen min er selvfølgelig fortsatt svak (jeg måtte ta en pause etter 15 minutter), men jeg er sikker på at dette kommer til å gå bedre snart.

Det som i tillegg er mye viktigere, er at jeg heldigvis kan fortelle deg at den venstre ankelen har reagert veldig bra på treningen. Det kjennes til og med ut som om den er bedre enn før. Dette kommer til å bli veldig interessant!

Uke 2: Vik aldri unna!

Når du ser meg løpe som en skilpadde, er det vanskelig å tro at jeg én gang klarte å løpe 8 km på under 30 minutter. Jeg gir derimot ikke opp! Utholdenhet, fart og styrke kommer sakte, men sikkert, tilbake!

Ankelen min blir også bedre og bedre. Når jeg har løpt, føles det ut som om noen «jobber» der – høres dette rart ut? Kanskje, men det er sant. Jeg er så glad for at jeg har begynt å løpe igjen!

En annen god beskjed: Jeg har fått en veileder, Jasmin, som ønsker å hjelpe meg med utfordringen min. Gjett om jeg gleder meg til å trene sammen med henne de neste ukene!

Uke 3–6: Det virker alltid som om ting skjer når du minst venter det...

Dette var absolutt ikke planlagt. De siste fire ukene har jeg ikke kunnet trene på grunn av sykdom. Ja, jeg gikk virkelig glipp av en hel måned fordi jeg har hatt en tøff infeksjon.

Uke 7: Aldri gi opp!

Jeg har begynt å trene igjen, og prøver å komme tilbake der jeg var. Det kommer ikke til å bli enkelt etter fire uker i sengen. Den siste løpeturen var rett og slett håpløs: Etter 10 minutters løping i sakte tempo, måtte jeg stoppe opp på grunn av smerter i brystet. Jeg kunne ha ignorert smerten, men man må være veldig forsiktig etter en infeksjon.

Det er uansett ikke noe alternativ å gi opp. Jeg har virkelig lyst på dette idrettsmerket!

Uke 8: Når det regner, så pøser det ned

Flere dårlige nyheter: Jasmin har sagt at hun er veldig dårlig akkurat nå og ikke i stand til å trene meg. Det forstår jeg veldig godt, og jeg håper hun kommer seg snart!

I mellomtiden skal jeg følge treningsplanen min. Smertene i brystet er heldigvis helt borte. Jeg har heller ingen problemer med å løpe 30 minutter i et sakte til middels tempo.

Uke 9–10: Stress

De siste to ukene har vært veldig stressende: Kona mi og jeg skal snart flytte fra Istanbul, Tyrkia – tilbake til Stuttgart, Tyskland, hvor vi har bodd siden 2015. Det er ikke enkelt å kombinere treningen med å finne en ny bil, leilighet og jobb, men jeg fant litt tid til noen små treningsøkter.

Det er dessuten mye gøyere å løpe i skogen i Tyskland, enn i en sirkel i parken i Istanbul. Jeg bare elsker lukten av natur!

Uke 11: Tilbake i Tyrkia

Det er tre grunner til at jeg bestemte meg for å komme tilbake til Istanbul nok en gang:

1. Være sammen med kona mi i noen dager, som fortsatt må bo i Tyrkia
2. Besøke svigerforeldrene mine igjen
3. For å ta med meg ytterligere  30 kg bagasje på flyet hjem til Tyskland ☺

Selv om denne turen kostet meg verdifull tid fordi jeg ikke fikk trenet så mye, var det absolutt verdt det. Det var ikke mulig å løpe fordi det er for mange ville (og noen ganger aggressive) hunder der svigerforeldrene mine bor. De sprang etter meg én gang, og jeg vil definitivt ikke gjenta den opplevelsen. Jeg klarte likevel å ta 4x25 armhevinger på morgenen og kvelden. GSB nærmer seg!

Uke 12: To uker igjen

Jeg er tilbake i Tyskland, og i gang med treningen! Jeg er veldig glad for fremgangen jeg har oppnådd og er sikker på at jeg vil oppnå et godt resultat i GSB om to uker.

Disse er mest sannsynlig de øvelsene jeg skal delta i:

Hvis det var opp til meg ville jeg ikke ha valgt å hoppe tau, men lengdehopp da jeg var ganske god til dette for noen år siden. Det vil si for 10–15 år siden, da jeg fortsatt gikk på skolen... Men lengdehopp er sannsynligvis ikke så bra for den venstre ankelen min, så jeg kjøpte et hoppetau. Jeg prøver fortsatt å pønske ut hvordan jeg i det hele tatt skal klare å hoppe over tauet...

Uke 13: Den siste uken med trening

Så er vi her da, i den siste uken før GSB. Om jeg er nervøs? Egentlig ikke. Jeg føler meg tipp topp og gleder meg til utfordringen. I dag, dagen før GSB, ville jeg egentlig bare slappe av og ikke gjøre noe, men med 28 °C og sol så kunne jeg ikke holde meg hjemme. Så jeg bestemte meg for å sykle til elven. Det var en god idé!

Uke nr. 14: Dagen for GSB

Endelig har vi kommet til dagen for utfordringen min. Nå får vi se om jeg er god nok for GSB. Jeg begynner med hoppetau (sikk sakk) i kategorien koordinasjon. 10 repetisjoner gir bronse, 15 gir sølv og 20 gir gull. Jeg har totalt tre forsøk, men allerede på første forsøk klarer jeg 21 repetisjoner – GULL!

La oss gå til øvelse nummer 2 – l 100 m løp i kategorien fart. Rett etter start kjenner jeg noen rare smerter i min venstre ankel og kne. Dette gjør at jeg blir redd for å mobilisere all styrken min, og jeg når målstreken på 0:15:59 – bronse. Det er derimot ikke nødvendig å gjøre denne øvelsen da jeg kan svømme 25 meter i stedet. Dette gjør jeg sikkert senere...

Jeg velger lengde uten tilløp i kategorien styrke. Hvis jeg klarer 1,85 m – det burde ikke være vanskelig –, får jeg bronse, sølv for 2,10 m og gull for 2,35 m. Jeg strekker overkroppen, bøyer knærne og hopper eksplosivt: 2 meter og 38,5 cm – GULL igjen!

Jeg hører at de roper opp 3000 m-løpet. Jeg er litt nervøs etter problemene jeg hadde med ankelen og kneet mitt i dag. Derfor jogger jeg noen meter, varmer opp leddene forsiktig og oppdager at smerten er borte. Jippi, kjør på! Ruten jeg har valgt er 800 m lang, så jeg må løpe tre hele runder og deretter til 600 meter-merket. Heldigvis fungerer ledd, muskler og pust harmonisk sammen, og jeg løper over målstreken på 13:39 min. Gull for tredje gang!

Nå er jeg teknisk sett ferdig med idrettsmerket. Nå skal jeg imidlertid på en annen øvelse i et innendørs svømmebasseng: 25 m svømming. Jeg vil legge til denne øvelsen siden jeg ikke er så fornøyd med bronsen i fartskategorien, og jeg er ganske sikker på at jeg kan klare dette bedre. Ved bassenget venter en god og en dårlig nyhet. Den gode nyheten er at bassenget ikke er smekkfullt. Dessverre vil ikke badevakten ta bort tauet som henger mellom svømmerne og de som ikke svømmer – men jeg må krysse tauet for å klare 25 meter! Ingen tid til syting, la oss gå til startblokken! Stupet mitt er ganske bra i tillegg til krålen, men så – som forventet – sliter jeg når jeg kommer til tauet og mister verdifull tid. Etter 0:19:96 min når jeg den andre siden og får sølv.

Totalt sett vant jeg gull tre ganger og sølv én gang, som blir 11 av 12 poeng. Det er fortsatt gull! Når alt kommer til alt, er jeg veldig fornøyd med resultatet og ser frem til en ny runde – kanskje sammen med deg?!? ☺☺☺☺

Del 5 – Konklusjon

«Kan jeg fortsatt klare det?» Det spørsmålet startet den lille reisen mot det tyske idrettsmerket. En reise med opp- og nedturer, suksess og tilbakeslag. I begynnelsen var jeg ikke sikker på hvor mye ankelen min ville reagere på den økte treningen jeg planla å gjøre. Alle de kritiske stemmene gjorde heller ikke humøret mitt bedre. Men, kort tid etter jeg startet å trene, gikk det opp for meg at de tankene jeg hadde helt i begynnelsen (inaktivitet er ikke bra, aktivitet er bra, overbelastning er ikke bra) var sanne: Den rare, av og til smertefulle følelsen i ankelen fant knapt nok sted.

Uansett, misforstå meg rett, selvfølgelig fant jeg ikke en måte å kurere artritt på. Selv om løping uten tvil forbedret ankelen min, så måtte jeg trene forsiktig. Hver gang jeg trente for mye (> 4 x/uken), begynte det å gjøre vondt i ankelen og kneet – det var sikkert min personlige «grense».

Alt i alt er jeg mer enn glad og takknemlig for at jeg deltok i den frigjørende livsutfordringen. Og, ja, jeg tror jeg har funnet fasiten ☺

Det er mulig å leve et liv utover hemofili.

NP-8967